Rønning og Sandberg – på’n igjen

Joachim Rønning og Espen Sandberg har vært venner i mange, mange år – helt siden skoletider. De to dyktige regissørene har valgt å ta vennskapet sitt til et nytt nivå, og har hittil skapt to fantastiske filmer som skildrer norske helter. Vi snakker om «Max Manus» og «Kon-Tiki». Filmene er på den ene siden helt forskjellige, siden den ene tar for seg andre verdenskrig og motstandsbevegelsen her i landet, mens den andre fokuserer på Thor Heyerdahl og hans ferd over Stillehavet om bord på den kjente flåten Kon-Tiki. Men samtidig merker man at noe går igjen i filmene. Man blir kjent med de historiske personene, med deres mentalitet, med deres positive og negative sider. Man forstår at disse menneskene ikke gjorde sine historiske bragder ved noe uhell – dette var unike personer som ikke skydde noen midler for å oppnå sine mål. De gikk imot flertallet, de stolte på seg selv og gjorde ting de brant for. De var villige til å ofre sine liv for ideene de hadde, og det er nettopp denne grundige skildringen Sandberg og Rønning har blitt kjent for.

Kon-Tiki, en ekspedisjon uten like

Vi lærer om Kon-Tiki på skolene her i Norge, men det er et absolutt must å se filmen for å forstå nøyaktig hvor vanskelig og krevende oppdagelsesreisen var på sin tid. Selv om teorien til Thor Heyerdahl til syvende og sist feilet, var ferden en viktig hendelse som beviste at menneskene i Sør-Amerika kunne krysse hav i sine primitive flåter. Om du har glemt skoletimene, kan vi påminne deg raskt: Thor Heyerdahl mente at folkeslagene i Stillehavet stammet fra Sør-Amerika, og bygde seg en flåte kun ved hjelp av datidens materialer (hamp, bambus, bananblader, balsatre og noen planker). Med denne flåten satte han ut på havet fra Peru i retning vest, og krysset det gigantiske Stillehavet etter mer enn tre måneder ombord. Ved å bruke de naturlige havstrømmene i kombinasjon med et primitivt seil beviste Heyerdahl at det faktisk var mulig for datidens indianere å seile over store strekninger. Det var hans pågangsmot og urokkelige viljestyrke som muliggjorde hele ekspedisjonen, og det er nettopp derfor Thor Heyerdahl hylles som en av Norges største menn.

Spillefilmen Kon-Tiki

Etter suksessen med «Max Manus» kunne Joachim Rønning og Espen Sandberg nyte en nesten utømmelig støtte fra både staten og private filmselskap. De fikk tonnevis av tilbud til å skape flere filmer, men det var ikke før i 2011 at de fant en idé verdt å filme. De samlet inn et budsjett på over 90 millioner kroner, og satte i gang filmingen av «Kon-Tiki», en spillefilm som på nytt skulle sette Norge på verdenskartet og bekrefte det vi her i landet visste fra før – at nordmenn er unike mennesker som har satt varige spor på jordkloden til tross for vår beskjedne befolkning. «Kon-Tiki» viste oss nøyaktig hvem Heyerdahl var, og hvem han satte ut på ferden med. Mange trodde at besøkstallene fra «Max Manus» var umulige å slå, men når «Kon-Tiki» dukket opp på kinolerretene ble det straks klart at rekorden ikke ville stå så lenge. Etter kun tre dager hadde nesten to hundre tusen nordmenn sett filmen på kino – nesten femti tusen flere enn «Max Manus»!

Utmerkelser

Det var mye om og men når «Kon-Tiki» ble lansert. Noen kritiserte filmen for å skildre en teori som har blitt motbevist, mens andre mente at hjelperne til Thor Heyerdahl ikke fikk nok plass i filmen. På den andre siden var alle enige om at selve filmingen var fenomenal, og derfor ble filmen straks nominert til både Oscar og Golden Globe. Dessverre vant den ingen priser, men «Kon-Tiki» ble fortsatt en kassasuksess og fortjener absolutt å stå på norske filmhyller.