Erik Poppe

Det som skiller norske regissører fra andre, er deres karrierevalg. Der enkelte regissører har holdt på med sitt gjennom hele livet og gikk bevisst mot sitt mål, har mange norske regissører utviklet seg i flere retninger samtidig. Man blir regissør fordi man har lyst til det, ikke fordi det er et mål man satte seg som barn eller fordi man drømmer om berømmelse. Erik Poppe er et fantastisk eksempel. Oslomannen hadde et tydelig talent for det kunstneriske, og ble utdannet som fotograf i hovedstaden. De neste årene jobbet han som fotojournalist for det verdenskjente nyhetsbyrået Reuters, og tok videre utdanning som filmfotograf i Stockholm når han oppdaget en kjærlighet for visuell kunst i bevegelse. Deretter gikk utviklingen videre, og Poppe prøvde seg både med produksjon av reklamefilmer, musikkvideoer og kortfilmer. Samtidig startet han et eget filmselskap og begynte å pønske ut ideer for langfilmer. Den første store filmen han skapte var «Schpaaa», som skildret det vanskelige miljøet blant østkantungdommen i Oslo. Deretter kom TV-serien «Brigaden» i 2002 og den spesielle, filosofiske filmen «Hawaii, Oslo» i 2004. Siden dess har han utgitt flere andre filmer, men det er den nyeste tittelen vi skal fokusere på her – «Kongens nei», eller «Kongens valg» som filmen også kalles.

Historisk debatt

«Kongens nei» dukket opp på slutten av 2016, og skildrer det ekstremt vanskelige valget kong Haakon måtte ta når tyskerne dukket opp på norsk jord i 1940. Den tyske invasjonen av Norge var en ekstremt vanskelig tid for landet vårt – danskene ga opp på få timer, og svenskene valgte nøytralitet i stedet for kamp. Danmark lukket øynene mens tyskerne drepte jødene i landet og Sverige tjente penger fra begge sider av krigen. Norge, vår lille land med beskjeden befolkning, valgte dog å kjempe. Stå imot tyskerne, somDavid mot Goliath. Kongen flyktet landet, men erklærte motstand og oppfordret nordmenn til å starte motstandsbevegelser. Historisk sett har det alltid vært debatt om hvorvidt kongen gjorde rett, men vi ser jo hvor Norge er i dag, og vi kan faktisk være ekstremt stolte over vår egen innsats i krigen. Vi har helter som Max Manus, mens dansker og svensker bør skamme seg over sin passive posisjon.

To timers spenning

Filmen «Kongens nei» er et must for alle nordmenn. Dette er en film som skildrer den vanskeligste tiden av vår moderne historie, og viser nøyaktig hva som skjedde i landet de første dagene etter invasjonen. Filmen bør faktisk bli en del av skolepensumet, om du spør oss. Hvorfor «nei»? Eller, hvorfor «Kongens valg»? Fordi det var opp til kongen å bestemme hvordan invasjonen skulle utarte seg. Tyskerne krevde kapitulasjon og samarbeid. Regjeringen var passiv – politikerne ville ikke risikere sine pompøse liv. Haakons sønn, kronprins Olav, var kampklar og krevde at faren erklærte krig. Hva skulle kongen gjøre? Hvilke valg skulle han ta? Til slut ble det et «nei», og det er nettopp grunnen bak dette svaret som skildres i den spennende filmen. Det er lite action i «Kongens nei», men ekstremt mye spenning. Det føles som at hele livet henger i en tynn tråd, men kongen takler presset utmerket og velger å veie opp alle pro og for før han bestemmer seg for å sende et stort «nei» til både tyskerne og sin egen sønn.

Utmerkelser

«Kongens nei» / «Kongens valg» er en ny film, derfor er det fortsatt mulig at den vinner flere utmerkelser for den historiske fortellingen store deler av verden ikke kjenner til. Filmen ble plukket ut som norsk bidrag til Oscar-utdelingen, men vant dessverre ikke den prestisjefylte utmerkelsen. Dette er tross alt en norsk historie, en lokal fortelling om vårt liv – resten av verden bryr seg fint lite om våre historiske lidelser.